Skrivemusikk
I prokrastineringens ånd skriver jeg et innlegg akkurat i forkant av innspurten av høstens siste eksamensoppgave. Dette blir et kort innlegg, men kanskje et etterlengtet et, for atrondalblogs faste leserskare.
For at jeg skal kunne produsere akademisk tekst i en presset sitasjon er jeg fullstendig avhengig av å ha en viss type musikk på øra. Det dukker vanligvis opp en ny spilleliste for hver eksamensperiode, og denne senhøsten er intet unntak. Mine favoritter høsten 2010 er Kaki King, Ugress, Ulver, Mr. Scruff, RJD2 og Detektivbyrån. Nytt i år er Nancy Wilson, som jeg hører på når jeg vil ha julestemning i ørene.
Spillelisten kan nytes her: http://open.spotify.com/user/adstri/playlist/7jPCTF3YPo3CYrtn30Zxy4
Ytringsfrihet og nikkedukker
Et par timer lørdag kveld var jeg i Storsalen på Samfundet i Trondheim på samfundsmøte. Disse møtene varierer både i tema og interesse (min interesse, altså). Men som en som generelt føler behov for å holde meg halvoppdatert på overflaten av klimaspørsmål, hadde jeg relativt høye forventninger til et møte hvor jeg antok klimaspørsål generelt, og møtet i København spesielt, skulle diskuteres. Særlig da jeg så på gjestelisten; Bjørn Utgård fra Bellona, Aldo Sirotic fra den amerikanse ambassaden, Alfred Grannas fra den tyske ambassaden, Harald Francke Lund fra Miljødepartementet, og sist men ikke minst Mr. Gao Zifa fra den kinesiske ambassaden. Litt artig at kun kineseren blir titulert med Mr., uten at jeg vet hva det skal bety.
Uansett. Det startet lovende, med en fancy forelesning av Mr. Bellona om hvor jævlig dårlig vår kjære Tellus ligger an. Han brukte fremvisningsverktøy jeg ikke har sett maken til, det han snakket om var like interessant som verktøyet han brukte for å si det. Det likte jeg. Etter det var det ambassademennene og Francke Lund sin tur. Og de fremsto som sjenerte studenter som skulle holde fremlegg for en større kollokviegruppe. Gubbene hadde gjort leksene sine, men fremførelsen var ren opplesning. Mr. China løftet ikke blikket sitt en eneste gang da det var hans tur. Ingenting var oppsiktsvekkende ved det de sa, i hvert fall ikke som jeg fikk med meg. Deretter fikk publikum anledning til å stille spørsmål. Mange av dem var gode og vanskelige, men de ble svart på på et usedvanlig politisk, unnvikende, og dørgende kjedelig vis. For å si det på en annen måte; de ble egentlig ikke svart på. Det som kom frem av interesse var tyskerens optimisme med å ikke avfeie forhandlinger før de har begynt (møtet i København har jo ennå ikke funnet sted), i motsetning til amerikanerens og nordmannens pessimisme. Mr. China hadde no strong feelings one way or the other, uten at det var noe sjokk. Møtets lyspunkt var Bjørn Utgård, og mot slutten Eivind Rindals ymse kommentarer.
For å ro meg litt tilbake til saken her, så er det Mr. China som er nøkkelen. Sånn som jeg ser det, var det kanskje størst potensiell debatt mellom han og Mr. USA. Men Mr. China var så kneblet, og amerikaneren så tafatt at det ikke ble noe ut av det. Ved to anledninger svarte kineseren “I’m not in a position to answer that question.”. Svarte han på vegne av seg selv, fordi han ikke har lov til å si noe mer enn det som står på A4-arket foran seg? Svarte han på vegne av sitt land som ikke vil ta en ansvarsrolle ift internasjonale klimaspørsmål? Jeg ser på Mr. Gao Zifa, og ser en kuet ambassadør, en nikkedukke. Så ser jeg til høyre for han en litt sjenert amerikaner, og tenker at han også er en nikkedukke. Og så tenker jeg at det ikke er så rart at det ikke ble så mye til debatt.
Misforstått feminisme
Jeg sitter og ser på Hanne Nabintu Herland på tabloid på TV2. Og jeg får liksom aldri nok av å kommentere utsagnene hennes med et hint av raseri. HNH har misforstått hva feminisme og kvinnekamp handler om. Det er flere ting.
Hun beklager seg over at norske feminister vil at kvinner skal bli til menn.
Grunnleggende feil. Vi liker menn, men vi vil ikke bli til menn. Greia er at vi ikke gidder å finne oss i å få mindre betalt for å gjøre en jobb om vi heter Kari. Saken er at per idag får fremdeles Ola bedre betalt.
Hun mener at høy skilsmissestatistikk og ensomhet er symptomer på kvinnekamp som har gått for langt.
Det å peke på komplekse samfunnsproblemer og si at de eksisterer på grunn av “kvinnekamp”, er en argumentasjonslogikk man ikke kommer langt med hos folk som har litt vett i hue. Når det gjelder skilsmisse, kan man like gjerne si at kanskje flere burde ha skilt seg på 50-tallet, men ikke gjorde det, kanskje på grunn av konservative sanksjoner som ikke lenger eksisterer. Kanskje det at det er lettere å skille seg nå enn før representerer en endring i samfunnsstrukturen som følge av større frihet, ikke bare for kvinner men også menn. Ekteskapet har også endret status, som resultat av noe mer komplisert enn bare feminisme, noe HNH synes å mene.
Hun ønsker seg mer tjenestevillighet fra kvinners side.
Hva hun mener med dette sliter jeg ærlig talt litt med å forstå. Det kan tolkes som om hun fremstiller mannen på en dårlig måte, en som trenger en kvinne til å stelle for seg, og ikke klarer ting selv. Kvinner og menn kan begge fint vaske gulv, støvsuge, lage middag og stryke skjorter. Noen er flinkere til å stryke skjorter enn andre, og jeg blir mer og mer overbevist om at disse forskjellene er individuelle, ikke kjønnsavhengige. Fra vi ser dagens lys blir vi matet med samfunnsskapte oppfatninger om hvordan jenter skal være, og hvordan gutter skal være. Resten er selvoppfyllende profetier. Feminsme handler litt om å bryte ned disse, ikke gjøre kvinner til menn.
Hun mener vi bør vie mer oppmerksomhet til de biologiske forskjellene.
Hvilke biologiske forskjeller? Alle vet at jenter har innovertiss og gutter utovertiss. Men beklageligvis finnes det mye tvilsom “forskning” som liksom skal bevise at kvinner er flinkere til å stryke skjorter enn menn. Hvis HNH stiller seg bak disse har hun ingenting i en offentlig debatt å gjøre. Hvis hun vil bli tatt mer seriøs bør hun backe opp slike utsagn med hva hun egentlig mener. Og da tror jeg det vil vise seg at hun har misforstått hva feminisme er, hva kvinnekamp egentlig handler om, at den ikke har gått for langt, tvert imot, vi er ikke ferdige ennå. Hun representerer et skritt tilbake.
- Tilslutt. Hva skjer med den latterlige pollen til tabloid? Er norske kvinner fæle?, send melding.
TV2, skjerp dere.
- Og helt tilslutt, mye bra blogging om feminisme på Undreverset. Sjekk den ut!
Ny blogg
Etter jeg kom hjem fra India ble jeg lysten på mer blogging. Av en eller annen merkelig grunn opprettet jeg en på blogg.no, men har funnet ut at jeg liker wordpress så uendelig mye bedre. Derfor legger jeg herved ned min blogg astridsmerkeligeverden.blogg.no, og fortsetter her. Hyppige innlegg blir det kanskje, kanskje ikke.
Hello world!
Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!
